Våren var innom

i går.

Her er noen glimt av den!

Hurra!

Fem følgere på hagebloggen - 

det er jo storveis!

Kjempegøy!

Så her får dere en vakker rose,

fra Göteborg og Trädgårdsforeningen.

Den er en Austinrose fra 2004, 

og heter "Queen of Sweden".

Og jeg kan veldig tydelig se for meg denne dronningen

i en fremskutt posisjon i den nye hagen!

Jeg har prøvd med Austinroser her vi bor nå,

 men de er jo litt fintfølende - 

en har gått ut, klatrerosen lever ennå men trives nok ikke.

 

Takk for besøk!

Det er veldig hyggelig 
når noen legger igjen 
en hilsen i kommentarfeltet, 
det er jo kjekt å "gjester". 

Og så er det strålende å ha følgere, 
velkommen skal dere være!

I anledning helgen  
tar jeg med bilde av 
morsdagsbuketten,
et par primulaer og 
Lillebrors fastelavnsris. 


God helg! Husk boller på søndag!

Staudebedet I: Om gåselabb /skvallerkål og roser

I staudebedet langs terrassen er det en salig blanding av planter.

Denne rosen har jeg vist før,

den står rett til venstre for en stor barlind, Taxus, 

som jeg med ujevne mellomrom prøver å få i en slags form ved hjelp av hagesaksen.

Det ble litt for lite luking sommeren 2012, 

med en liten som akkurat har lært å gå 

blir det fort travelt å være ute!

Så i fjor måtte jeg ta et skikkelig oppgjør med gåselabben, 

som prøvde å overta styringen i denne delen av bedet.

Jeg gravde vekk det jeg fant, lot så jorden ligge bar en ukes tid, 

og drog opp de jordstenglene som da hadde prøvd seg med å sende opp skudd igjen.

Deretter la jeg mørk markduk, tanken er at den skal ligge der i to år og på den måten skal gåselabben gi opp.

Vet ikke om det virker, man skal vel egentlig bruke plast, men jeg liker ikke å grave ned - eller rettere sagt, jeg liker det ikke når jeg graver opp gammel plast i hagen!

I denne delen av bedet ble det, naturlig nok, sådd sommerblomster og planet stauder som ikke trenger så dyp jord, f eks halville Margeritter. Etter høstens staudeinnkjøp puttet jeg også en Veronica og andre stauder her, er spent på hvordan de har klart seg.

Langs terrassekanten står Strandnellik og Hageblåpute. Og noe som jeg har dratt opp i mors og Storesøsters hage... 

På besøk i Fuksia- hagen

Sommeren 2009 var jeg så heldig 

å få bli med Hagelaget i Nissedal på besøk 

til Fuksia- gården i Nissedal, Telemark.

Det var en flott opplevelse, med fuksia overalt!

Det var fantastisk å se ale de ulike typene, 

store og bittesmå, 

i ulike farger og fargekombinasjoner.

Eierne hadde bygget flere pergolaer, 

der det hang potte etter potte.

Absolutt et besøk verdt!

 

 Ja, det var mitt siste bidrag i Moseplassens konkurranse

blomstenes X- faktor.

Det har vært utrolig mange flotte bidrag,

og veldig kjekt å få bli med!

Velkommen opp på terrassen!

Vi fortsetter hagevandringen!

Mostermannens hagestolhet A: Selvbyget terrasse!

Det var terrasse her da vi flyttet inn, men den var noe minde, og etterhvert ganske sliten. Det var rekkverk rundt, men dette var utdatert og heller ikke så pent lenger.

 Sensommeren 2008 var det graving hos naboen, så vi fikk gravd ut et solig hull (noen som husker kulturhålet i Stavanger?), isolert med plater og fylt med grus. Skikkelig solid fundament! Desverre var Moster plaget av svangerskapskvalme og  foretrakk sofaen fremfor gravearbeider, så det ble ikke nøyaktig som planlagt. Det fineste bedet forsvant, f eks! Graveren mente det måtte solig fundament til, og gravde  langt ut for den planlagte terrassen.

Så da våren kom, hadde vi en stor grusplass med sikk- sakk kanter, den strakk seg langt inn i det planlagte rosebedet. Hurra...Grusplassen fikk stå og lyse den sesongen - Moster hadde en liten spesialblomst å ta vare på, siden Lillebror kom i mai det året.

Terrassen innvies!

Men sommeren 2010 jobbet Mostermannen iherdig og bygde en flott terrasse, med god plass til de hvite hagemøblene. Romantisk skal det være her i gården!

Den ble behørig innviet.

Og i løpet av fjoråret kom bedene på plass. Vi la markduk på grusen, og ca 10- 12 cm jord oppå.(Jorden er kompostjord fra den interkommunale gjenvinningsstasjonen Lindum, der kan man kjøpe billige hengerlass, spesielt om man spar selv.) Nærmest terrassen har jeg plantet stenbedplanter og tørketålende, så går de store staudene plass lenger bak der jorden er dyp.

Staudebedet bærer preg av den regnfulle sommeren...

Fyrverkeri!

Mitt bidrag i dag er 

et festfyrverkeri av noen tulipaner!

Husker ikke, tipper det er Mostermann 

som har kjøpt dem (til meg, <3).

Nå er oransje ikke på noen måte 

min yndlingsfarge - 

i hagen er det stort sett rosa- lilla - blått, som sagt. Og litt hvitt, og litt krem, og så videre.

Men jeg innrømmer 

at jeg gjerne har ringblomster i kjøkkenhagen, og litt tagetes som jeg får av svigerfar, 

og så prøver jeg hvert år å så nye, spennede sorter blomkarse i nya, spennede farger - 

de viser seg hvert år, nesten uten unntak, 

å være - 

ja, oransje.

Jeg ble veldig inspirert av et bilde jeg så engang, cottage garden med orange og gule blomster som ringblomster, tagetes, sibirvalmue - og så dill. Det var utrolig vakkert, så jeg måtte prøve. Sådde ut i de ny- anlagte krydderhagene, men sneglene spiste opp en del av ringblomstspirene. Og  mye av tagetesen. Og alle dill- spirene. Så resultatet ble litt stusselig!

Den skal tidlig krøkes!

Her om dagen satt Lillebror og jeg 

og bygget hus av DUPLO- klossene.

Huset ble fint og ferdig, 

og så kom 

Gull- kommentaren:

Men hvor er hagen da, mamma?










Her er inngangspartiet 
under utbedring i sommer!

Gode naboer

Første, eller muligens andre, året i denne hagen sådde jeg revebjeller.

Frøene var innkjøpt i et lite hagesenter i en liten by i Wales, frøpakken glemte jeg å ta vare på, så jeg aner ikke hva de heter.

De første som kom var vakrest i fargen, senere generasjoner (for Rebjelle er lett på tråden og sprer frøene sine utover) likner litt mer på de vanlige, ville.

Noen ganger er fargekombinasjonene nøye planlagt.

Andre ganger har man flaks, som her!

Røde roser!

HA HA HA, 

jeg glemte å melde på bidraget mitt i går.

Det var nok fordi mostermann kom hjem med en fantastisk rosebukett til meg i går!

Og så jeg ble veldig opptatt med å ta bilder av rosene.

Han hadde vel håpet jeg skulle bli opptatt av ham?

 

Røde blomster i dag

Jeg liker å så, og jeg liker å plante, og jeg liker å stulle i hagen - 

men jeg liker også tøffe planter med stayer- evne!

Denne rosen her, f eks - den er plantet (av min forgjenger i hagen) alt for tett inntil en Barlind, står delvis i skygge, konkurrerer med skvallerkål,og bikkja som bodde her før (eller et annet dyr, jeg var jo ikke vitne) hadde gravd rundt den og knekt stammen på den stakkars busken.

Og maurene er så glade i bladlusene som selvsagt prøver seg at de bygger "tuen" sin opp rundt stammen. Jeg spyler, plukker og bruker grønnsåpe, maurene kommer tilbake.

Men rosen blomstrer fantastisk!

Store, røde roser.

                              Helt til frosten kommer!

Tulipaner med x- factor

 I dag (og i morgen) er det de hvite blomstene som skal prøve seg i x- faktor hos Anne på Moseplassen.

Dette bildet av en forgangen bukett fant jeg på mobilen, faktisk. 

Husker ikke anledningen, morsdag, kanskje? 

Uansett: 

Jeg synes så avgjort at de har det lille ekstra!

Måtte bare ta med denne sjarmøren også - 

en ørliten uteplass, bare en steintrapp. 

Men med plass til flere blomsterpotter, 

og så den fiffige glass- holderen! 

Kjekt å beskytte innholdet 

fra trafikken opp og ned.

Sett i Sogndalsstrand i Sokndal, absolutt et besøk verdt!

Velkommen inn!

Ved inngangsdøren er det et lite bed.
Det er i sørveggen, så det er her snøen smelter først om sommeren. Her har jeg plantet masse vårløk!

Etter at Allium og tulipaner er blomstret av, kommer Akeleiene og overtar. Jeg sådde første året vi bodde her, og siden har de selvsådd seg - i stadig nye farger, det er jo noe av det morsomme med akeleier! Og så er de jo så villige, i hvert fall i leirejorden her.

Men brått er det slutt - da er stokkrosenes blader store nok til å skule visnende vårløk og akeleieblader. (Jeg pleier å klippe ned akeleien etter blomstring, da kommer det nye, friske blader. Men jeg vet ikke om planten har så godt av det...)

Stokkrosene er også ute på frierføtter til hverandre, så de kommer i stadig nye farger! De opprinnelige var vinrøde og sorte - i fjor kom det noen i en nydelig, dyprød farge. Jeg samlet frøene, men man vet jo aldri hvilken farge som kommer!

Da vi flyttet inn, sto det en stor, nydelig klatrerose her, men den særdeles kalde vinteren i fjor tok helt knekken på den. Hadde ikke hjerte til å grave opp roten i fjor, så jeg har jo et ørlite håp! Men sørveggen er jo ikke den beste plasseringen for en klatrerose, ettervinterens kalde netter og varme stråler fra solen om dagen gir for store svingninger. Selv om jeg dekket den til for solen, måtte den altså gi tapt til slutt.

Velkommen til min hage!

Den er liten, men god!

Og akkurat nå dekket av snø.

Men våren nærmer seg,

og det er lov å drømme og lengte!